Formidling sier vi her på skolen - formidling er viktig ! I mitt hode handler formidling om det direkte møte mellom mennesker - kanskje et innlegg på en konferanse eller seminar, et avisinnlegg eller en artikkel. Men formidling ut i det store intet, ut i cyberspace uten å kjenne mottaker, målgruppe, se ansikter eller uten å vite noe om referanserammene, det er underlig, nytt og fremmed. Og hvorfor er denne formen for formidling så ny for meg ? Hvorfor er det annerledes å skrive en blogg tilgjengelig for et univers av skandinavisktalende mennesker, enn å skrive et innlegg i en avis eller et tidsskrift ? Kanskje er det ingen forskjell ? Eller kanskje er den store forskjellen den grenseløse tilgjengeligheten som gir tilgang for så mange ? Kanskje svaret rett og slett er at mediet er nytt ? Nøler jeg fordi jeg ikke kan det tekniske, eller fordi jeg er redd for at det jeg legger ut blir misbrukt, eller nøler jeg fordi jeg mister en slags innbilt kontroll som jeg tror jeg har i velkjente medier ?
Nå går jeg på kurs i digital kompetanse, altså har jeg innsett at jeg må mestre det tekniske og ikke minst; forstå hva det er i denne digitale verden som jeg kan dra nytte av. Og kanskje har jeg innsett at bruk og misbruk henger sammen med valg jeg gjør selv og valg vi kan påvirke ungdommen til å ta. Nettetikk blir vanskelig å snakke om uten å ha forsøkt selv. Og kontroll ? Jeg styrer jo selv hva jeg velger å legge ut. Er dette noe annerledes enn om jeg skriver i et tidsskrift ?
